Mitt 2011? Oppturer, nedturer, latter, tårer, krangling, konserter, haugevis av ferieturer, mer latter, fler oppturer og alt det andre jeg ikke klarer å komme på i skrivende tilstand. Må innrømme at jeg har hatt fler oppturer enn nedturer, men jeg skal ikke legge det under en stol at jeg har hatt perioder som har vært verre enn de burde ha vært heller. Jeg mistet noe jeg ikke i min villeste fantasi hadde trodd jeg kunne leve uten og overlevde. Sutret over ting jeg i dag ikke kan fatte at jeg var lei meg for og ler nå av måten jeg taklet det på, for å ikke glemme hvordan det påvirket det rundt meg. Jeg tok avgjørelser jeg for ett år siden aldri hadde tatt, gjorde ting jeg for ett år siden aldri hadde turt å gjøre - både positivt og negativt, mistet kontakten med noen av de som stod meg aller nærmest og fikk bedre kontakt med personer jeg allerede kjente fra før, samtidig som jeg møtte hauger av nye mennesker.
Startet året med at lille Felicia skulle døpes og jeg var stolt tante. Dåpen i seg selv var som dåpsdager flest i alle fall for de andre i familien, men for min del hadde den en hake. Jeg sang "never alone" i kirken og trodde jeg skulle dø av nervøsitet. Jeg tror helt ærlig at jeg aldri har vært mer nervøs - ikke i noen sammenhenger. Å synge foran bare familie og nære venner, også i en slik anledning. Er ikke helt sikker på om jeg kommer til å gjøre det igjen..

Senere fortsatte det med en del andre opptredner hvor jeg hadde med meg Ida og Vilde som dansere på enkelte av dem. Ekstremt morsomme dager jeg aldri kommer til å glemme. UKM (opptil flere ganger), ønskedrømmen og støttekonsert for japan hvor de ikke var med som dansere, men som psykisk støtte.

Visste det fra før, men fikk i Mai bekreftet at jeg har verdens beste venninner. Ble lurt med til Eina av Vilde for å ha jentekveld med henne og Narin. Fikk beskjed om å ta med meg kjole i tilfelle vi skulle ut og ta bilder, dum som jeg er gikk jeg selvfølgelig på det. Da jeg kom frem til Eina og skulle ut på verandaen en tur, sto jentene rundt hjørnet og sang. Sykt, sykt søte! I love you

Har hatt en haug av fantastiske kvelder jeg enten aldri glemmer eller som jeg allerede har glemt. Tuller, men har hatt mer moro enn jeg klarer å forklare. Det gjelder forsåvidt fra vinteren i fjor og frem til nå..


Tilbrakte mine siste kvelder i Norge med nattbading, grilling, jentekvelder, helgetur til Oslo med Oda hvor vi var på Vglista og Karpe Diem konsert, før jeg satt meg på gulvet hjemme og pakket sakene mine til California.


Calituren kommer jeg ikke til å glemme uansett hva. Jeg møtte verdens beste mennesker (som forresten er i Norge akkurat nuh) som jeg gjorde alt sammen med i en hel måned. Vi lo, gråt og lo til vi gråt annenhver dag!


I August reiste jeg til Tyrkia etter å ha tilbrakt halve sommeren i California. Var utrolig lettet over å kun skulle bytte fly på gardermoen istedet for å reise hjem til Gjøvik en stund, men må innrømme at det var en stor lettelse at Oda kom ned til Tyrkia da jeg hadde vært der en uke med familien. Bildene forklarer vel bedre enn jeg kan! The nights we won't remember with the people we can never forget eller noe.

Da skolen begynte igjen satt jeg og Louise på skolebenken i tre uker før vi fant ut at det ville passet utmerket med en to-ukers tyrkiatur. Jeg ler bare jeg tenker på alt det morsomme vi fant på, selvom dagene i seg selv gikk med på å ligge rett ut i solen. Dessuten hadde jeg min siste dag som blond på bildet over. Skulle stripe håret lysebrunt og endte opp med kullsvarte pulverheksa striper og en ødelagt kveld. Meeen en eller annen fikk meg til å farge hele håret mørkt når jeg kom hjem til Norge, så overlevde dèt også.

Ingvild kom endelig på besøk igjen! Hadde ikke sett henne siden vi hadde konsert på Blinkfestivalen sommeren 2010 - så det var kanskje på tide at vi så hverandre.

Feiret jordas beste jente som fylte ett år i November. Stolt tante skjønner ikke hvor det ble av tiden..


Reiste til London med Oda, Marte og Hanna - så dere kan selv tenkte dere hvor sinssykt bra vi hadde det. Akkurat den turen med akkurat de menneskene kommer til å få meg til og le i all evighet. Haha, alle kommentarene vi klarte å komme med i løpet av turen, alle gangene jeg nærmest lå på gulvet og lo meg ihjel, da jeg og Oda hadde så vondt i føttene etter all shoppingen at vi måtte kjøpe oss tøfler på Forever21 - ja, alt.

Mer festing - flere jentekvelder - mer moro.


Julen med festing, altfor mye mat, familiekos, litt mer mat, mer festing, familiemiddager, enda litt mer mat og en nyttårsfeiring jeg absolutt ikke glemmer. Som alt det andre som har skjedd dette året!