Maren Klethagen

Jeg hater å alltid måtte starte innleggene mine med "dårlig blogging" men jeg antar at det er sannheten. I dag er det lørdag igjen og en ny kveld med melodi grand prix på tv. Ikke at jeg tror jeg kommer til å sitte foran tven hele kvelden denne gangen, men jeg har enda en venninne som deltar i kveld - som jeg selvfølgelig heier på allikevel. Jeg vil tro en del vet hvem jeg snakker om når jeg sier Malin Reitan. Hun har deltatt en gang før (og vant hele greia) men den gangen var det mgp med junior bak og hun var ni år gammel. Håper folk stemmer på henne, så hun også går videre til Spektrumfinalen. Masse lykke til, Malin. Du har stått på større scener enn denne hundre ganger før, så dette klarer du glatt! Stolt av deg.



Den perfekte torsdag er når verdens søteste Oda Marie ringer for å spørre hva jeg driver med akkurat da jeg skal dra og trene, slik at hun kan ta i bruk den fantastiske overtalelsesevnen sin. Hun sier nemlig: "Nei, ikke gidd trening i dag da - jeg kommer opp med pizza og du må spise den!" og tre minutter senere er hun utenfor døra. Med pizza. Da finner en smørblid Maren frem pepsimax og film, så endte dagen bedre enn man trodde da man bare var sliten og trøtt etter fremføring, dansing og lekser. Maren har aldri vært så fornøyd, og heller aldri så glad i Oda som akkurat da. Bare synd det ikke skjedde i dag, men for et år siden.. Hint hint, Odamin

.. snufs

Interesserte i å høre hva dagen min har bestått av? kanskje, kanskje ikke. Jeg har vært modell for frisørlinjen og vært på photoshoot med media hele skoledagen, noe som var sykt moro å være med på. Sist noen stylet håret mitt på en avansert måte var under melodi grand prix junior, så det begynner og bli en stund siden. Nei vent, avansert? Jeg vet ikke hvor komplisert det er å bruke en krølltang, jeg - og sist jeg sjekket var det kun det som skjedde under mgp, så trekker det tilbake. Jeg har aldri blitt stylet slik av noen. Louise er kjempeflink både når det gjelder hår og sminke, så det ble skikkelig bra, men når temaet var 'dramatisk' kan dere tenke dere hvor klovn-ish jeg følte meg da jeg vandret rundt i kantina i pausen. Eli Hagen inspirert klovn, om det snakker for seg selv? Har dessverre bare to bilder vi tilfeldigvis tok med Iphonen, men skal legge ut flere bilder når jeg først har sett dem selv - for at the moment har jeg faktisk bare sett ett av alle som ble tatt i studio!

Vakre bilder..

I desember hadde jeg den halvteite spørsmålsrunden hvor jeg svarte på ett spørsmål "hver dag" - eller, det var det jeg hadde som utgangspunk. Når sant skal sies svarte jeg kanskje på halvparten av spørsmålene, enten fordi jeg glemte det eller fordi jeg ikke orket å blogge hver dag. Bloggingen har jeg ikke blitt bedre på, men siden noen spurte, kan jeg svare på èn ting nå. Noen ville vite om det er en spesiell scene i en eller annen film som jeg konstant spoler tilbake til for å se om igjen for hundrene gang - og ja, det er det. Det er jo slik med flere filmer, noen scener er jo bedre enn andre og noen må jeg se en gang til. Den filmen hvor "Maren spoler tilbake for å se den samme scenen om igjen for tiende gang" har inntruffet flest ganger, må være The last song. Jeg som hater (!!) over-klisjè-iske ting, har sett denne scenen en million ganger. Gir kanskje ikke helt mening..

// I love you, Felicia

Aw, søndag hjertehjerte. Husker jeg pleide å hate søndag mer enn noe annet for en del år siden. Det var en skikkelig drittdag hvor man ikke kunne finne på noe fordi alt var stengt. Man måtte sitte hjemme og surmule og irritere seg over at det ikke var noe å gjøre den dagen uansett. Fikk man besøk var det konstant klaging fra begge parter i fire timer "Åh, det er ikke noe å gjøre - kjedeligste dagen i uka", men i dag lurer jeg egentlig bare på hva jeg hadde lyst til å gjøre som ti-åring, som ikke var åpent på søndager. Jeg tror ikke jeg innså at å løpe rundt i de samme butikkene på det samme, kjipe kjøpesenteret, spise på burgerking, se de samme filmene tre ganger på kino og gjøre alt om igjen enda en gang, faktisk bare minner om nolife. Nå derimot er søndag ukens beste dag (kanskje ikke helt, men må jo overdrive det litt også) hvor jeg ligger opptil flere timer i sengen min og ser episoder av serier jeg har sett femti ganger før, henter meg mat, snakker i telefone og oppdaterer facebook annenhvert sekund for å sjekke om noen har skrevet noe vi ikke har hørt før, får besøk (også gjør vi akkurat det samme som jeg gjorde før de kom), spiser litt mer, finner ut klokken elleve at jeg hadde viktige lekser til i morgen - også repeat neste søndag..



Så enkel var den oppfordringen. Neida, men i kveld deltar Nora i melodi grand prix med sangen "somewhere beautiful" og dere må stemme på henne - det skal i alle fall jeg! Det er ikke en oppfordring bare fordi hun er venninne av meg og jeg vil at hun skal videre (selvom det også selvfølgelig er litt av grunnen), men fordi hun fortjener det. Hun har uten tvil den beste sangstemmen og sangen er super. Jenta er super, så stem på henne!

#Denfølelsen. Når personen som kjente deg før du ble født, som 'banket' de som var slemme mot deg allerede i barnehagen og som du stoler mest på i hele verden - plutselig blir til en halvveis ukjent. Du lovet deg selv at du alltid kom til å kjempe for at dere skulle være de to som sto hverandre nærmest, koste hva det koste ville. Du kunne løpt fra Pakistan til Norge på rekordtid kun for å treffe han òg det er kun for to mennesker i verden du fortsetter å være den samme som før. Deg selv - og han. Den eneste delen av den gamle deg, som ikke forsvant da alt det andre gjorde det, er den delen som er stuck på grunn av han. Det er utrolig hvor stressende og panikk fremkallende det er når man plutselig, ut av det blå innser at ting er annerledes og at de mest sannsynlig aldri kommer til å bli som før. Det nærmeste jeg kommer forklaring på hvordan det føles er takras. Jeg tror at om taket raste og jeg fikk deler av det rett i hodet, ville det gjort mindre vondt. Føles sinnssykt hjelpesløst når man forstår at barneskolen ikke kommer tilbake, at man ikke kommer til å kunne forandre på det man gjorde i femte og at man ikke kan endre det faktum at man faktisk har forandret seg selv, selvom man prøve å la være. Den lille delen som var igjen og som du trodde du klamret deg til, forsvant i mengden. Og du la ikke engang merke til det..

Kisjè, men "Good friends are like stars, you don't always see them, but you know they're always there."

.. Jeg skal ikke legge det under en stol at jeg alltid har vært litt pappas lille jente, men sånn er det når søskenene er født elleve år tidligere og man selv blir den eneste drittungen å skjemme bort. Tulla, men noe annet som ikke er tull er at jeg har verdens beste pappa! Òg han har bursdag i dag. Vet ikke om jeg er mest lykkelig fordi pappaen min har bursdag eller fordi han har bursdag og det fører til at Maren får spise seg tjukk på kake, men jeg tipper det siste stemmer en del. Hah, jeg skrev om meg selv i tredjeperson - det snakker for seg selv. Anyway, mulig dette gjør at jeg spolerer sjansen min til å få kake når jeg kommer opp etterpå, men jeg må innrømme at det er sykt kjedelig at Lisa og familien ikke er her nå. Hun (eller de) er den beste psykiske støtten jeg kan få i slike familie-situasjoner hvor alle sitter samlet rundt et bord og hører på mormor fortelle om hvor dårlig ryggen hennes har blitt. Da kan jeg gi Lisa "herregud-jeg-blir-gal" blikket og spise litt mer kake. Nå må jeg holde meg til kaken.. At jeg fikk dette innlegget som skulle handle om min fantastiske, snille, gode pappa til å handle om kake er godt gjort. Gratulerer med dagen da, pappa!

I love you

Sykt dårlig oppdatering den siste tiden? I know, men når alle dager er like, blir det kanskje litt ensformige innlegg om jeg blogger hver dag. Siden sist har jeg (samme hvor dumt det høres ut) 'fått' det veldig bra. Ikke at jeg ikke hadde det fra før, men jeg har faktisk ingen verdens ting å klage over om dagen og dèt skjer ikke ofte. Jeg er den type person som prøver å fremstå superpositiv, men som innerst inne tenker "nei, det kommer aldri til å gå. æsj, dette er dritt" til alle mulige småting. Dessuten har jeg for vane å være negativ til ting jeg skal gjøre selv, fordi jeg er veldig inneforstått med at jeg ikke er superman slash girl. Men når det jeg trodde jeg kom til å faile med faktisk funker, må jeg innrømme at jeg er ganske stolt av meg selv. Sykt jalla at dere ikke skjønner hva jeg snakker om engang, men at jeg fortsetter å snakke allikevel. Poenget mitt er at jeg har det bra, okei? haha

Smiler og ler og sånn når ingen ser på

.. Personlig skjønner jeg ikke helt hvorfor noen har glede av å se bilder av rommet mitt, men siden mamma nettopp har tvunget meg til både rydding og vasking av det, har jeg heller ingenting i mot at dere ser. Dessuten har jeg flyttet om på nesten alt i løpet av julen, så om jeg en eller annen gang for lenge siden har vist dere rommet, ser det uansett annerledes ut nå. Eller forresten, jeg vet greit bra at jeg ikke har vist dere noe som helst.

Haha, husker jeg enten pleide å skrive "baker brownies", vafler eller noe annet tull på bloggen min annenhver dag en periode i fjor. Jeg og Oda fant noe å bake hver gang vi var sammen - noe som (de aller fleste vet) er svært ofte. Nå derimot er det lenge siden vi har vært søte mennesker med selvutløseren på kjøkkenet, så vi syntes det passet bra med en reunion. Selvom sannheten egentlig er at jeg ditchet Oda èn time istad da jeg hadde en svært viktig samtale med en veldig viktig person he he. Hun ble veldig sur på meg, satt seg i et hjørne og spilte sanger som unfriend you, fuck deg, all by myself og en haug andre - spesielt dedikert til meg. Da var nødløsningen browniesbaking for å blidgjøre henne. Dessuten gikk jeg og skiftet til nøyaktig samme klærne som henne så vi er helt like. Noe må man jo gjøre for gamledagers skyld en gang i blant! Haha, selvom det skikkelig kleinte opplegget mitt ser totalt harry ut.

I always admire what I really can't understand. Just like I always want the things I just can't have..

Enkelte ganger er grunnene til at jeg sitter oppe til klokken halv fem om natten (eller kanskje det kalles morgenen på den tiden av døgnet?) veldig upassende. Mitt eget valg og som jeg dessverre burde valgt annerledes nitti prosent av tilfellene, men som stort sett passer meg best på det tidspuktet av døgnet og gjør at jeg velger det dummeste alternativet. Selvfølgelig. I juleferien sov jeg så utrolig lite, samtidig som jeg sov bort halve dagen - noe som har skylden i at jeg fortsatt ikke aner om det er mandag i dag eller om det egentlig var torsdag i går. Mistet bokstavelig talt kontrollen over alt fra godterispising til døgnrytme, så fra nå av starter krigen mot null godteri, mer soving og veldig mye mer trening. Har så ekstremt lyst til å krype sammen i sengen min og nekte å flytte på meg før noen kommer og forteller meg at det endelig er sommerferie. Begynner allerede å tro at jeg stiller for høye krav til meg selv når jeg lover meg selv at jeg skal forbedre karakterene mine i en god del fag, ikke ha unødvendige anmerkninger og ikke ha en eneste time fravær fra skolen helt frem til sommeren. I tillegg må jeg gjøre alle lekser, innleveringer, trene masse, ikke spise godteri, prøve å legge meg tidligere om kvelden (kommer ikke til å skje) og alt det andre jeg har planer om å fullføre. Frihet, hva er det? Nei, men seriøst - karer jeg det, skal jeg gi meg selv en hel sommerferie i Tyrkia.

Flashback. Bigtime. Og for en gangs skyld ikke den type flashback hvor jeg sitter på rommet og plutselig kommer på noe jeg opplevde en gang - men heller det tilfellet hvor jeg går igjennom nøyaktig det samme jeg har gjort en gang før. Kanskje litt dumt at den gangen jeg skulle få sjansen til å gjøre om igjen den samme tingen to ganger i livet, så var det og si hade til noen jeg aller helst ikke skulle sagt hade til. Kommer ikke til å glemme den dagen jeg, Vilde og resten av folka på språkreise i Long Beach sto og så på at italienerne reiste. Klisjè-ish, kanskje - men det er noe av det verste jeg har vært med på. Føltes mer som begravelse enn noe annet og alle rundt meg gråt. Alle utenom meg selv. Av en eller annen grunn har jeg en tendens til å ikke helt oppfatte triste ting når de skjer, men heller få panikk etterpå. Så skal ikke lyve, jeg gråt selv også. En elv..

I dag tidlig var det same shit igjen. Ble vekket halv åtte av mamma som sa at de skulle reise om fem minutter, så jeg slengte på meg klær og gikk ut i gangen for å pine meg selv. Heldigvis var jeg så trøtt at jeg bokstavelig talt gikk i søvne, så jeg la ikke særlig merke til hva som egentlig skjedde. Men hadde ikke særlig lyst til å slippe da jeg fikk min siste enricoalessandroluca-klem, og ikke hadde jeg særlig lyst til å stå opp senere på dagen heller. Sykt hvor mye det suger å si hade til noen når man ikke aner når man kommer til å se de igjen.

I går kveld var den siste kvelden sammen med italienerne, dessuten var det lørdag, så vi måtte nesten gjøre noe annet enn å sitte foran tven hele kvelden. Derfor bestemte vi oss for å dra ned til Oda en tur hvor det var en del andre. Fikk århundrets vondeste vin av mamma som hun garantert ga meg bare for å være jævelig, så personlig var jeg slått ut av kvalme etter fem minutter, meeen kom meg fort igjen! En av kveldens morsomste begivenheter må ha vært "cause you're my mate" - for da trodde jeg at jeg skulle dø av latter, men mer enn det trenger vi kanskje ikke å si om akkurat den saken. Dessuten snakker vel sangen for seg selv! Morsomt hadde vi det uansett og jeg tror ikke at bildene tilsier noe annet heller..

In a very long time. Sykt hvor mange minner du kommer på når du ser èn spesiell ting. En ting du ikke har sett på evigheter og som du ikke ante at du fortsatt hadde. Plutselig kommer du på ting du ikke husket at du egentlig husket(?). Liksom litt komisk når du ikke vet om du skal le eller grine. Men nei, jeg tror jeg skal velge å le denne gangen.

Okei, det verste stresse-opplegget jeg vet om, er å ta buss til skolen tidlig om morgenen. Enten løper jeg som en eller annen retard for å rekke den, eller så innser jeg at jeg ikke kommer til å rekke den uansett og venter på neste. Har ikke telling på hvor mange ganger jeg har kommet nedover veien i slakkemodus og sett bussen kjøre rett forbi. Små teit at jeg gidder å fortelle om det, men det jeg egentlig skulle frem til var at jeg for en gangs skyld ble kjørt til skolen i dag. Har endelig jordas beste gutter (ja, snakker om italienerne ) på besøk og de sto frivillig opp klokken syv i dag tidlig for å kjøre meg og Oda på skolen. Det er ikke verst! Vent, trekker tilbake den frivillig-delen. Hvor frivillig det var når jeg løp inn på rommet deres og skrudde på lyset imens jeg snakket ekstremt høyt med Oda, vet jeg nå ikke. Men jeg fikk starte dagen med å se trynet til tre trøtte italienere og skyss til skolen, så det spiller egentlig ingen rolle om det var frivillig eller ikke.

Uansett, det er sykt herlig å endelig ha gutta her etter å ha tatt til takke med skype og telefonsamtaler i et halvt år. Oi shit! Det er faktisk et halvt år siden sist jeg så dem. Det er nesten usaklig, for det er evigheter - og det virker som jeg sto utenfor campus i California og sutret over at de skulle reise 'i går' ..

pent dyr



Verdens beste. Haha, og ja - jeg og Luca har byttet klær om noen syntes den vesten så passe homo ut

Mitt 2011? Oppturer, nedturer, latter, tårer, krangling, konserter, haugevis av ferieturer, mer latter, fler oppturer og alt det andre jeg ikke klarer å komme på i skrivende tilstand. Må innrømme at jeg har hatt fler oppturer enn nedturer, men jeg skal ikke legge det under en stol at jeg har hatt perioder som har vært verre enn de burde ha vært heller. Jeg mistet noe jeg ikke i min villeste fantasi hadde trodd jeg kunne leve uten og overlevde. Sutret over ting jeg i dag ikke kan fatte at jeg var lei meg for og ler nå av måten jeg taklet det på, for å ikke glemme hvordan det påvirket det rundt meg. Jeg tok avgjørelser jeg for ett år siden aldri hadde tatt, gjorde ting jeg for ett år siden aldri hadde turt å gjøre - både positivt og negativt, mistet kontakten med noen av de som stod meg aller nærmest og fikk bedre kontakt med personer jeg allerede kjente fra før, samtidig som jeg møtte hauger av nye mennesker.

Startet året med at lille Felicia skulle døpes og jeg var stolt tante. Dåpen i seg selv var som dåpsdager flest i alle fall for de andre i familien, men for min del hadde den en hake. Jeg sang "never alone" i kirken og trodde jeg skulle dø av nervøsitet. Jeg tror helt ærlig at jeg aldri har vært mer nervøs - ikke i noen sammenhenger. Å synge foran bare familie og nære venner, også i en slik anledning. Er ikke helt sikker på om jeg kommer til å gjøre det igjen..

Senere fortsatte det med en del andre opptredner hvor jeg hadde med meg Ida og Vilde som dansere på enkelte av dem. Ekstremt morsomme dager jeg aldri kommer til å glemme. UKM (opptil flere ganger), ønskedrømmen og støttekonsert for japan hvor de ikke var med som dansere, men som psykisk støtte.

Visste det fra før, men fikk i Mai bekreftet at jeg har verdens beste venninner. Ble lurt med til Eina av Vilde for å ha jentekveld med henne og Narin. Fikk beskjed om å ta med meg kjole i tilfelle vi skulle ut og ta bilder, dum som jeg er gikk jeg selvfølgelig på det. Da jeg kom frem til Eina og skulle ut på verandaen en tur, sto jentene rundt hjørnet og sang. Sykt, sykt søte! I love you

Har hatt en haug av fantastiske kvelder jeg enten aldri glemmer eller som jeg allerede har glemt. Tuller, men har hatt mer moro enn jeg klarer å forklare. Det gjelder forsåvidt fra vinteren i fjor og frem til nå..

Tilbrakte mine siste kvelder i Norge med nattbading, grilling, jentekvelder, helgetur til Oslo med Oda hvor vi var på Vglista og Karpe Diem konsert, før jeg satt meg på gulvet hjemme og pakket sakene mine til California.

Calituren kommer jeg ikke til å glemme uansett hva. Jeg møtte verdens beste mennesker (som forresten er i Norge akkurat nuh) som jeg gjorde alt sammen med i en hel måned. Vi lo, gråt og lo til vi gråt annenhver dag!

I August reiste jeg til Tyrkia etter å ha tilbrakt halve sommeren i California. Var utrolig lettet over å kun skulle bytte fly på gardermoen istedet for å reise hjem til Gjøvik en stund, men må innrømme at det var en stor lettelse at Oda kom ned til Tyrkia da jeg hadde vært der en uke med familien. Bildene forklarer vel bedre enn jeg kan! The nights we won't remember with the people we can never forget eller noe.

Da skolen begynte igjen satt jeg og Louise på skolebenken i tre uker før vi fant ut at det ville passet utmerket med en to-ukers tyrkiatur. Jeg ler bare jeg tenker på alt det morsomme vi fant på, selvom dagene i seg selv gikk med på å ligge rett ut i solen. Dessuten hadde jeg min siste dag som blond på bildet over. Skulle stripe håret lysebrunt og endte opp med kullsvarte pulverheksa striper og en ødelagt kveld. Meeen en eller annen fikk meg til å farge hele håret mørkt når jeg kom hjem til Norge, så overlevde dèt også.

Ingvild kom endelig på besøk igjen! Hadde ikke sett henne siden vi hadde konsert på Blinkfestivalen sommeren 2010 - så det var kanskje på tide at vi så hverandre.

Feiret jordas beste jente som fylte ett år i November. Stolt tante skjønner ikke hvor det ble av tiden..

Reiste til London med Oda, Marte og Hanna - så dere kan selv tenkte dere hvor sinssykt bra vi hadde det. Akkurat den turen med akkurat de menneskene kommer til å få meg til og le i all evighet. Haha, alle kommentarene vi klarte å komme med i løpet av turen, alle gangene jeg nærmest lå på gulvet og lo meg ihjel, da jeg og Oda hadde så vondt i føttene etter all shoppingen at vi måtte kjøpe oss tøfler på Forever21 - ja, alt.

Mer festing - flere jentekvelder - mer moro.

Julen med festing, altfor mye mat, familiekos, litt mer mat, mer festing, familiemiddager, enda litt mer mat og en nyttårsfeiring jeg absolutt ikke glemmer. Som alt det andre som har skjedd dette året!

Flaut at jeg starter alle innlegg med den samme, gørre setningen "Hei, jeg er verdens dårligste blogger og jeg vet det selv" men fakta er fakta, det er slik det er. Har vært fullbooket med ingenting nesten hele ferien, så det sier seg selv at jeg ikke har hatt tid til å blogge. Tuller, italienerne og Nina har kommet nå, jeg har vært på fester (nyttårsaften størst av dem alle), sittet oppe til morgenen hver dag og angret på det dagen etterpå, spist hundre familiemiddager, hatt besøk av storesøstern og familien - og en haug andre ting. Min siste dag i 2011 førte til at jeg nå de to siste dagene, har sittet på rommet mitt med Louise og Oda i ett strekk uten å engang flytte meg fra sofaen. Hah, å stå ute på fastland og fryse litt for lenge, må jo føre til noe feil. Ingen overdrivelse og si at jeg ikke kjente føttene mine da jeg endelig kom meg vekk derfra. Kjente forresten ikke føttene mine dagen etter heller..

Nå sitter jeg igjen foran tven og slakker. Finnes det egentlig slakkere folk enn meg? tror egentlig ikke det. Har i alle fall tvunget meg selv til å finne frem hårkuren, ansiktmasken, toppblad og telefonen, slik at Oda kan ringe meg for nittende gang i dag da, det er ikke verst bare dèt.

Hah, pent!

.. But it can buy new shoes, which is kinda the same thing.

Do I really want it, or am I just being addicted to the pain of wanting exactly the things I can't have? tipper det første. nei, andre.nei

Juletradisjoner. Jeg burde antagelig ha visst at jeg ikke valgte smart da jeg satt oppe til halv fire enda en natt, når jeg innerst inne visste at jeg kom til å bli vekket av mamma halv ti for å spise julefrokost. Men jeg klager ikke - finnes faktisk ikke mye som er koseligere enn å feire jul sammen med familien, og når jeg vet hvor mange som er andre plasser i verden og ønsker at de heller var hjemme med familien, har jeg faktisk ingen sure miner. Vent, jeg savnet faktisk også noen på julaften i år. Jordas beste menneske feiret ikke julen hjemme på Gjøvik år, så det var en god del annerledes enn mine 16 andre år. Nesten usaklig trist, faktisk. Storesøsteren min, Lisa. Hun har jo 'egen familie' nå, og dette året var det dessverre for meg Ålesunds tur til å få besøk. Men hallo, jeg koste meg masse med god mat, bra selskap og utrolig fine gaver i går, så jeg har faktisk ikke mye å sippe for. Har til og med vært så snill i år at jeg fikk alt jeg noengang har sagt at jeg ønsker meg, og litt til. Ikke bokstavelig talt kanskje, men folk var faktisk veldig veldig snille mot meg og jeg fikk alt jeg trenger, egentlig ikke trenger og bare har lyst på. Det er også verdt å nevne at jeg fikk årenes søteste gaver av verdens beste venninner. Vell, nok snakking. Men om julekvelden deres var bare halvparten så bra som min, var den uansett fantastisk bra.

Dette er faktisk verdens beste pappa. Og det er ikke en overdrivelse engang. Ja, vi planla og ha like sko, forresten!

For en innholdsrik overskrift da, føler jeg har fantasien på plass. Men god morgen, dere! Det er ikke hver dag jeg våkner med ferdig krøllet hår, sminke fra i går og faktisk tar bilde av det, men jeg antar at idag er et unntak. Julaften og greier. Gleder meg til å tilbringe dagen sammen med familien, godteriet, julefilmene, pakker og diverse annet. Akkurat nå ligger jeg og ser på tre nøtter til askepott, som om jeg ikke har sett den nok ganger allerede. Irriterer meg over stemmen som snakker over hver eneste gang, men det gjør ikke at jeg dropper å se filmen allikevel. Søt film, blir liksom ikke helt jul uten. God jul til dere alle!

Var kanskje ikke så veldig koselig stemning i det forrige innlegget, når jeg tenker meg om - but here she is, back again. Like blid som alltid! Haha, så random at jeg sa det der. Kjenner jeg egentlig burde sovet litt til, men mamma og pappa vekket meg da de dro et eller annet sted. Jeg skypet nemlig med en haug søte folk hele natten og sloknet totalt en eller annen gang rundt klokken fem, i telefonen med Idar. Men kan ikke skrive særlig mye mer, Narin kommer nemlig innom nå. Hva jeg skal gjøre senere, bortsett fra å legge pakker under treet, spise godteri, se film med min kjære Oda og alt det der, aner jeg ikke. Men kos dere!

It's not that I don't want it, but I know you're only gonna let me down.
When it counts, you countdown.
You're only gonna turn me out, as I burn you burn out.
You're only gonna make me feel so crazy, and when I think we could be something -
you're only gonna let me down.

To timer shopping med Oda midt i julehysteriet gjør en stakkars Maren utslitt. Å presse seg frem og si: "Unnskyld, skal bare frem" annenhvert sekund, velte alle hyller fulle av juleesker med gaver når man desperat prøver å smyge seg forbi damen med den svære handlevognen, for og ikke glemme å ende opp med øresus etter hundre småbarn som skriker at de alle vil sitte på fanget til han gamle karen som skal forestille julenissen. Gotta lov it? Vet nå ikke helt. De helt siste julegavene fikk jeg da kjøpt. Dessuten endte vi dagens stressing med å kjøpe oss mat, dra hjem og plante oss foran tven - tipper vi har planer om å sitte her en stund.

Bare for å ha sagt det, jeg sa en gang at jeg aldri skulle gå frivillig inn i en one-piece - så Oda tvang meg i går. Så teletubbie drakten tilhører henne, ikke meg. Takk for oppmerksomheten

This is Oda, direct from Kopperud!

Kjære snuppelure!
Så koselig at du tok turen ned ti meg, og ga meg den æren av å ha deg i mitt nervær. Også er det koselig at Louise også tok turen. Og du er ganske søt i min  lilla onepiece! Hihi. Koselig med film, julesanger og masse gøy. Vi er et levende bevis på at noen ikke sklir i fra hverandre etter ungdomskolen. Dekk ruler!(!!)

Også vil jeg få sagt hvor utrolig glad jeg er i deg, og hvor mye jeg verdsetter deg. Du er et fantastisk vesen/dyr, and you are one in a million. Love you, bästakompis. 

Hugs and kisses

Us agains the world

Wow, det føles usaklig bra at det endelig er ferie - selvom jeg må innrømme at sommerferien på sett og vis var i går. At det føles slik, vel og merke. Skoledagen idag gikk med til en halvtime kleint opplegg i kantinen som gjorde at jeg nesten døde av latter (true shit, trodde jeg skulle dø totalt en periode), altfor mye godterispising i klasserommet etterpå og dèt fantastiske opplegget med underholdning fra klassens side. Julequiz. La oss bare si at jeg nærmest løp ut av klasserommet da lærerene endelig bestemte seg for og si "God jul" - kunne nesten ikke vente med å gå 15 minutter i 15 minusgrader sammen med Mina og Cecilie. Det sier vel sitt? Har forresten unormalt lite julestemning sammenlignet med i fjor, men kanskje det kommer senere. Etter jul, kanskje, det hadde jo passet bra.

Ja, henger opp-ned eller noe.

Usaklig historie, men i går var Mina syk - means at hun ikke var på skolen. Which again means at det var null håp for meg. Kjempet meg gjennom skoledagen, men det er ikke poenget. Poenget er at jeg snakket i telefonen med Mina absolutt hele dagen, fra hun stod opp og til vi begge skulle legge oss om kvelden. Har aldri ledd så mye i løpet av en dag, tror jeg. Døde nesten av latter en periode. Har ikke telling på hvor mange ganger jeg ringte henne og sa: "Hoho, det er bare meg". Haha, det verste er at jeg ler meg ihjel bare jeg snakker om det - og ingen andre skjønner hva som var morsomt. Flaut. Egentlig ikke. Herlighet, hva snakker jeg om? Tror jeg tar opp igjen suksessen fra i går og ringer Mina, jeg.

If you break a leg and need a wheel chair, a friend will stay at home with you watching a movie - but your best friend will take you to a hill to see how fast you can roll down with them on the back

Fy søren så vondt jeg har i hånden. Har skrevet altfor mange julekort til verdens beste venninner og har nettopp bestemt meg for at jeg ikke skal skrive flere kort på en goood stund. Er også uutholdelig lei av skolen, så har ikke ord som beskriver hvor mye jeg gleder meg til ferie i morgen. En skoledag igjen - og da skal vi bare sitte i klasserommet og gjøre ingenting. Hah, kan bli interessant. Kanskje ikke, men ferie blir det uansett og jeg gleder meg som en liten unge. Men hey, jordas beste er her så nå skal vi sitte foran peisen og spise pepperkaker. Snakker forresten om Felicia! Hah saklig at jeg får henne til å sitte rolig i mer enn tjue sekunder. Aldri



Vil, men tør ikke. Bestemmer meg for å gjøre det - trekker meg i siste sekund. Altfor feig til å satse noe og atlfor redd for hva andre kommer til å tenke, alltid redd for hva utfallet blir av det jeg egentlig har lyst til å gjøre. Tenk om jeg feiler, hva skjer da? Men om du kunne gjøre akkurat det du har lyst til å gjøre og få nøyaktig det utfallet du selv vil akkurat i dag - hva ville du gjort? Om du visste at du ikke kom til å dumme deg ut og at det kom til å ende slik du vil det skal ende, så ville du garantert gjort det. Du ville ikke tvilt et sekund, bare gjort det. Jeg vet hva jeg ville gjort, men jeg vet også at jeg ikke er personen som hører på sine egne råd, så om du spør meg i morgen om jeg gjorde det jeg egentlig hadde lyst til å gjøre i dag, kommer svaret til å være rimelig enkelt. Nei, jeg gjorde ikke det. Men om et halvt år derimot, da kommer jeg til å tenke på akkurat det jeg skrev i dag og tenke at jeg uten tvil var den dummeste personen jeg selv har møtt og at jeg burde gjort det jeg hadde tenkt til å gjøre. På den tiden har jeg innsett hvor ufarlig det egentlig var og hvilken teit, liten ting det var jeg ikke turte å gjøre. Om det hjelper nå? nei. Jeg kommer fortsatt ikke til å gjøre det. Ikke nå - ikke i dag.



Kanskje litt random bilder med bamsen, men da jeg var liten og ikke turte å gjøre det jeg hadde lyst til å gjøre gikk jeg enten til Marius eller Elise - og om ingen av de hadde svaret, kunne selvfølgelig Bosse (ja, bamsen min) svare meg! Haha, søt jeg var. 

Kan ikke akkurat si vi har hatt skoleuken fra helvete for det har vært mye chill også, men lange skoledager tar på uansett, så jeg er trøtt.Har alltid skikkelig vondt i hodet når jeg kommer hjem fra skolen, kanskje fordi jeg er altfor dårlig til å både spise og drikke på skolen, men skylder på stress og mas allikevel, jeg. Joa, det er vel nå jeg egentlig skriver masse crap for at det skal se ut som at jeg har vært en flink blogger, når jeg i bunn og grunn har skrevet det samme om igjen og om igjen. Poenget mitt er i alle fall at jeg skal sove litt nå - selvom jeg ikke har vondt i hodet eller noe, jeg er bare trøtt. Vekk meg om tre kvarter - da begynner home and away. Kriseviktig

Om du skal sove og trenger musikk, trykk her. Sverger til den listen akkurat nå

Finner ikke stort å klage på når læreren min i psykologi kommer med en kurv full av kaker i siste time, etterfulgt av pepperkakebaking (og spising) med Oda på kvelden. Bortsett fra at jeg har planer om å få plass i julekjolen min om en uke da - det kan tross alt bli et problem. Men har hatt det skikkelig koselig, julekjole eller ikke! Ler aldri så mye som jeg ler når jeg er med Oda. Vet ikke om det er fordi jeg klarer å få sagt utrolig mye latterlig som jeg synes er femti ganger så morsomt som alle andre synes, eller om det bare er at Oda er en utrolig morsom person. Satser på det første vi, tror jeg. Åh, dauer. Har årets dummeste julesang på hjernen. Om det er barnas superjul eller noe annet moderne julejalla aner jeg ikke, men: "vi baker og baker store pepperkaker, bygger hus av godteri - spiser alt med sukker i" snakker vel for seg selv..

Den er ikke vanskelig å svare på. Los Angeles! Beste stedet jeg har vært noensinne og kjenner jeg meg selv rett er det ikke umulig at jeg er å finne nettopp der noen år frem i tid. Når det er sagt, har jeg en annen by jeg elsker også. London, så klart. Tror jeg var åtte år første gangen jeg var med mamma for å besøke 'Tante Siv' i London, og jeg trivdes utrolig bra der da og de andre gangene jeg var yngre, men nå i November da jeg var der med venninnene mine, likte jeg meg enda bedre der. Haha, hørtes nesten ut som at jeg ikke likte meg like bra når jeg var hos tanten min, men det var ikke slik ment. Det er bare det at nå som det var pyntet til jul, juleshopping, winter wonderland og alt, ble det en helt annen opplevelse. Dessuten må jeg jo si at det var sykt moro å reise sammen med jentene, da de gjør hver dag bra uansett hvor vi er. Det var søtt sagt, det. hah

Har fått spørsmål om hvilken mascara jeg bruker, om jeg vet om en bra foundation, om jeg bruker øyenskygge til vanlig og en haug andre spørsmål om sminke og slikt - så legger like gjerne ut bilder av alt jeg bruker nå. Riktig nok til hverdag da det vil ta en smule lenger tid å vise frem alle forskjellige øyenskygger jeg kan bruke om jeg vil, men som jeg vanligvis ikke gjør når jeg skal på skolen. Hver dag jeg våkner, er det et ork og stå opp for å sminke meg. Tenker alltid at jeg har lyst til å la være, bare gå på skolen uten, men hittil har jeg droppet det. Tror kanskje det er like greit, både for min og alle andres del. Men her er i alle fall sminken jeg bruker, så om det er fler spørsmål nå, kan dere stille dem i kommentarfeltet.

For og ha sagt det, først som sist, bruker jeg ikke særlig dyr sminke. Personlig synes jeg alt jeg bruker er mer enn dyrt nok og jeg kjøper som regel bare på butikker som h&m. Sminken funker bra på meg - og sist jeg sjekket er det det som betyr noe.

Har prøvd mange forskjellige mascaraer gjennom tiden, men havner alltid tilbake på min gode, gamle max factor. Både den og eyelineren er fra h&m

Foundation også fra h&m.

Denne teller ikke i "jeg kjøper på h&m" gruppen, forresten. Guerlain terracotta et eller annet fra Sephora. Men ikke kjøpt og betalt av meg, så husker ikke helt. Fikk det av en tilfeldig dame en gang - husker ikke det heller.

Aw, my favorite. Haha, latterlig, men er avhengig! Bruker alltid en eller annen farge. Enten den er nude, lyserosa, lilla eller rød. Vet ikke hvor de er kjøpt, men de er superbra og kjøpt av min søte mormor. Ilu

Og etter jeg har tatt på denne sminken 06:15 på morgenen, vært på skolen i altfor mange timer og kommer hjem, spist mat og sovet litt - ser altså sminken slik ut. heh, ikke så pent kanskje

Skulle være flink og blogge i går, hadde alt planlagt - begynte til og med å skrive innlegget og manglet bare bilder da hele rommet mitt ble mørkt. Skål for strømbrudd, eller noe? Har aldri følt meg så amish, gammeldags og fjern før som da jeg tuslet opp på kjøkkenet og fant ut at strømmen faktisk hadde gått på hele byggefeltet pluss litt til. Greit å sitte i mørket i femten minutter, men når det har gått to timer, gir jeg opp og går for å legge meg istedet. Tror jeg la meg klokken ni og da sov jeg frem til jeg skulle stå opp i dag tidlig. Seriøst, strømbruddet ødela gårsdagen min sykt, sykt mye. Fatter ikke hva folk fant på før lys, pc, mobil (ja, min gikk selvfølgelig tom for strøm under denne fine tiden), tv og alt kom - jeg hadde ingenting å gjøre. Tror jeg ga opp i det sekundet rommet mitt ble disco og plutselig svartnet totalt..